Yume ippai kokoro kara anata e no ai wo

Tittelen sier vel i grunnen det meste, eller hva?

Jeg er sikker nå. Jeg ganske så forelska i noen. Det gikk virkelig opp for meg da jeg satt på M/S Nordlys og tittet ut av vinduet mens skogkledde fjell passerte med forholdsvis høy hastighet. Jeg satt og dagdrømte, og det ikke om hvem som helst, mens jeg skriblet hjerter, blomster og regnbuer på håndleddet. Jeg blir ekstremt klisjé når jeg har falt for noen. Heldigvis pleier det bare å synes i hodet mitt.

Jeg blir fryktelig teit merker jeg. Det verste er å tenke på at man kan bli avvist, noe som egentlig er hele grunnen til at jeg holder kjeft om hele greia til han. Det er mange, mange hakk bedre å leve i uvisshet enn å få den i trynet. Men jeg lever i håpet da. Det kan jo tross alt hende at noe har lyst til å gå min vei bare for å trosse statistikken i det siste.

Det er egentlig litt deilig å ha noen å tenke på, som får en til å smile eller drømme seg bort. Det er litt flaut også, i og med at det er en viss sannsynlighet for at han leser dette. Også får jeg skyldfølelse overfor andre, men for en gangs skyld skal jeg tenke på meg selv og hvem jeg vil ha. Jeg liker å være forelska, samtidig som at det kan være et slit. Men nå skal jeg se litt positivt på ting. Dette skal gå så bra så!

742617000027

Jeg vil vekk. Er det noen som vil ha besøk i helga? Jeg hater å være hjemme for øyeblikket, men denne helga blir verst. For da er alle hjemme. Det er greit når det bare er mamma. Jeg vil ha det sånn igjen. Bare mamma og meg. Jeg hater at han er frekk. Jeg skal visst ha såret mamma. Vel, jeg har ikke glemt den tiden da vi var alene. Og for all del, jeg sårer jo mamma ved å be henne vente et par minutter for å bli ferdig med samtalen på pcen hennes. Det er jo såklart meg det er noe i veien med. Det er ikke jeg som snakker som om ikke alle er der. Det er jeg som blir omtalt som “hun” i samtalen deres. Han mener mamma skal bruke makt. Han kjefter på meg når mamma går opp og legger seg, tramper og slenger igjen døra hardt etter at vi satt i stillhet en stund. Jeg klarer virkelig ikke å like han. Greit, prøv å kjøpe drikke til meg eller overtale mamma til overnatting hos gutter for å få meg til å like deg, men jeg trenger det ikke lenger. Jeg klarer meg med ungdomstiden min selv, uten at noen skal gi meg råd som om vi var på god talefot. Jeg likte ikke å snakke sånn i utgangspunktet. Jeg klarer det tydeligvis uten hjelp. Klarte jeg det på lørdag, skal jeg vel klare det igjen. Da var det noen som løy til meg og ikke svarte på meldinger nemlig. Det gidder jeg ikke nedverdige meg til å gjøre igjen.

Dessuten er ikke kofferten min kommet ennå. Jeg mangler verdier for rundt 10 000 kr tror jeg. Pc, toalettsaker og sminke mangler, noe som vil si at minner, skolearbeid for et år, hygiene og selvtillitten min er et eller annet ukjent sted mellom Kirkenes og Sandefjord. Hygienetingen er faktisk den eneste som kan erstattes for øyeblikket.

I’ll see you in my dreams

Hei. Dette er meg foran hotellet i Kirkenes. Det var kaldt!

Hei. Dette er meg ved russergrensen. Det var kaldt!

Hei. Dette er meg i… en skuffe. Det var fortsatt kaldt!

Hei. Dette er meg i Tromsø. Det var heldigvis ikke kaldt der, men jeg syns det at de har isbjørn i gatene gjorde opp for det.

 

I want this ma’am, that ma’am, no sir, yes ma’am that sir

Av alle mennesker møtte jeg broren min på flyplassen. Han skulle også til Tromsø. Det er litt spesielt siden jeg som regel bare ser han til jul og påske. Vi tok taxi inn til sentrum av Tromsø sammen, og gikk hvert til vårt. Jeg må bare si at jeg så sykt mange kule folk. Det var kjempemorsomt å gå i gågata der. Et par gutter hadde på seg noen sykt heite klær og viste frem diverse kampsportgreier. Dagen resulterte i et par nye, gule Converse, jordbær-body butter fra The body shop og Pocky.

Rundt klokka 18 dro vi inn til flyplassen igjen og dro videre til Kirkenes. Før vi reiste kjøpte jeg meg en bok som heter Dødslekene. Den var bra. Den var utrolig bra! Jeg har lest den ferdig alt, og den var på 450 sider. Jeg var helt oppslukt fra første til siste side. Jeg ble veldig glad i dag da jeg fant ut at det var en trilogi.

Jeg sov ikke i natt, så jeg har hatt store problemer med å holde meg våken. Spesielt da hun ene damen på Hurtigruten skulle gå gjennom et langt program på tre forskjellige språk. Ellers har jeg vært på russergrensa og i Vardø.

Det er midnattssol og det er kaldt. Jeg tok egentlig med meg ullkåpen min bare for å gjøre mamma fornøyd, men jeg fryser selv om jeg har på både den og en jakke under. Jeg skal aldri mer kritisere dem som tror at det er vinter i Norge året rundt, for her oppe er det tydeligvis tilfellet. Når det gjelder isbjørner i gatene, kan det også stemme forsåvidt. I Tromsø stod det en like ved kirken, riktignok var den utstoppet men.

Jeg savner egentlig å snakke med enkelte. Tiden går egentlig utrolig sakte her, skulle neste tro jeg hadde vært her en uke allerede.

Are you in love with me too?

Jeg er egentlig veldig glad nå. Det virker som om ting har lyst til å gå litt min vei for tiden, selv om jeg er for pingle til å gjøre noe som helst.

I morgen tidlig tar jeg flyet til Kirkenes, så går turen til litt shopping i Tromsø tror jeg, og så tar vi en tur med hurtigruta. Det blir helt sikkert koselig! Det er bare å sende meg melding.

Jeg liker det nye albumet til All Time Low. Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av dem. Det har vært sånn at jeg har syns de har hatt et par bra sanger, men jeg må si jeg virkelig likte mange av sangene på Nothing Personal.

Now it seems I can’t keep my mind off of you

Ny rekord! I dag sovnet jeg ikke før nærmere halv ni. Jeg satt oppe og så på Special A ferdig mens jeg prata med Alice og Kim på msn. Det er også andre dagen på rad jeg ikke har stått opp før halv fire. Døgnrytme er unødvendige saker!

The morning ripped you away

Jeg hadde det kjempegøy hos Tobias i går! Jeg skulle nesten ønske det aldri tok slutt. Det er rart hvordan ting er mye bedre nå, selv om ikke jeg helt vet om det går bra engang. Det er jo lov å håpe.

Where did she go?

Jeg har annerledes hår.

Til mandagen skal jeg til Kirkenes. Spennende.

Need a refill cause I just can’t get enough

Jeg er nerd, og det er synd vi ikke har geografi til neste år. Kim og jeg hadde en uhøytidelig konkurranse i natt. Her er mine rekorder når det gjelder å plassere riktig navn på riktig land:

Sentral- og Sør-Amerika: 100% på 0:46:9 (Kim slo meg på denne…)

Afrika: 100 % på 1:22:5

Asia: 100 % på 1:36:6

Videre tok vi testen som gikk ut på å skrive inn så mange land som mulig på 15 minutter.  Jeg klarte 124.

Det er godt jeg ikke er sta eller eier konkurranseinnstinkt…

Prøv selv på www.sporcle.com/games eller www.purposegames.com/games.

Sometimes I can’t make it alone

Endelig er internett tilbake! Jeg har følt meg nærmest isolert fra omverdenen i to døgn nå. Dagene har gått til å spille Pokémon Platinum og se på Jane Austen-filmer med mamma. Jeg har egentlig et rimelig kjedelig liv.

Sånt som dette får meg til å tenke om noen hadde merket om jeg ble borte, bare forsvunnet sånn plutselig, om mamma hadde trodd jeg var hos pappa og omvendt. Hvor lang tid hadde det gått før noen som helst merket det? Jeg tror det kunne tatt litt tid. Mamma er strengt tatt den eneste som pleier å vite hvor jeg er til enhver tid. Ingen av vennene mine snakker til meg hver dag lenger. Jeg tror rett og slett at verden ikke hadde merket noen stor forskjell. Folk forsvinner hver dag.

Jeg tegna den tattoveringen jeg vil ha når jeg blir atten i går. Jeg har bestemt meg at om jeg fortsatt vil ha den om litt over et år, så er den verdt det. Den har en litt gjemt betydning som kanskje ingen andre skjønner. De fleste vil sikkert synes at den er skikkelig teit, men som sagt betyr den masse forskjellig for meg. Jeg skal få noen andre til å tegne den bedre for meg da, for tegning er ikke akkurat min sterkeste side.