You can’t spell slaughter without laughter

Muligens for spesielt interesserte:

Paradokser og andre fascinerende finurligheter

”Kan jeg stille deg et spørsmål?” Poenget med dette spørsmålet er litt uklart for meg. Når man spør om man kan stille et spørsmål, er det for sent å spørre om man kan spørre fordi man allerede har spurt. Hva slags svar forventer man å få? Har personen man spør noe valg i det hele tatt? Vanligvis svarer vi ja, men hva om personen ikke ville bli spurt et spørsmål? For sent.

Noe av den samme problematikken møter vi på diverse hjemmesider og profiler på internett. ”Jeg gidder ikke å skrive noe her.” Dette er selvmotsigelse på høyt nivå. Det går an å skrive det, men allikevel går det ikke. Man har faktisk giddet å skrive noe der, altså; for sent. Et tilfelle som er veldig likt dette er når det står ”blank side” for å signalisere at siden er blank, men i det sekundet man har skrevet det er siden faktisk ikke blank lenger.

Paradokser strider mot all logikk. Hva er det logiske i at et objekt som beveger seg i en konstant fart aldri vil komme seg fra punkt én til punkt to? Dette paradokset er en annen utgave av det kjente ”Akilles og skilpadden”-paradokset. Forklaringen på hvorfor objektet ikke vil nå frem er at det først vil tilbakelegge halvparten av strekningen, deretter vil det tilbakelegge halvparten av den gjenværende strekningen, og så halvparten av det igjen… osv. i det uendelige. Dette har med matematikken å gjøre. Det er nemlig et uendelig antall desimaltall mellom tallene 1 og 2, og det er grunn nok til å gi opp hele forståelsen av tallsystemet vårt, spør du meg.

Noe annet som ikke er helt logisk er Epimenides fra Kreta som kom med påstanden om at alle kretere lyver. La oss si at det han sier er sant. Det vil si at han ikke lyver, men om Epimenides ikke lyver så er jo ikke det han sier sant. Dette er noe å tenke over.

Det å tenke var det en annen kar som også gjorde da han fikk denne dommen en søndag kveld: Han skal bli hengt i løpet av en av dagene i den kommende uken, men han vil ikke få vite når det skal skje før på morgenen den dagen han skal henges. Etter å ha grublet over dette en stund kom den dødsdømte frem til at han ikke kan bli hengt. Grunnen er som følgende: På søndag kan han ikke henges fordi da vil han vite at han skal henges allerede lørdag kveld. Da gjenstår mandag til lørdag. Lørdagen kan den dømte heller ikke henges, for siden han ikke kan bli hengt på søndag, vil han vite at han skal henges på lørdag før lørdag morgen. Og slik fortsetter det helt det ikke er flere dager igjen. Kan dette være riktig? Man kan vel bare bestemme seg for en dag og utføre hengingen, eller vil dommen bli ugyldig?

Det finnes mange paradokser som omhandler tidsreiser. Et av dem som har fanget min interesse, og som jeg til en viss grad kan forstå, er paradokset om mannen som reiser tilbake i tid for å drepe sin egen bestefar før bestefaren møtte bestemoren. Om nå denne mannen gjør dette, ville han aldri eksistert, og hvis han aldri hadde eksistert, ville han ikke kunnet reise tilbake i tiden for å drepe bestefaren. Reiser tilbake i tid for å rette opp noe tror jeg ville vært umulig, for hadde man dratt og fikset det i fortiden ville det ikke være noe å fikse når personen skulle dra tilbake i tiden.

Hva vil skje når en ustoppelig kraft treffer et urokkelig objekt? Eller se for deg scenarioet at en selger prøver å selge et spyd som vil trenge igjennom ethvert skjold og et skjold som kan stoppe ethvert spyd. Krigeren som fikk dette tilbudet spurte selgeren om hva som ville skje dersom dette spydet prøvde å trenge igjennom dette skjoldet, men det hadde ikke selgeren noe svar på. Disse to påstandene kan ikke eksistere sammen. Om det finnes en ustoppelig kraft, kan det ikke finnes et urokkelig objekt og omvendt, men la oss si at dette fortsatt var tilfellet. Det hadde antageligvis utslettet alt, eller vi hadde fått den samme hendelsen som når katten, som alltid lander på bena, møter brødskiven, som alltid lander med syltetøyet ned.

En natt drømte jeg at jeg levde et annet liv på andre siden av kloden. Spørsmålet er om jeg våknet opp, eller om jeg kanskje er den andre personen og bare drømmer nå. Kanskje dette essayet aldri har blitt skrevet?

I don’t wanna love you if love leaves me this cold

I motsetning til min vanlige busstur til skolen som innebærer soving, soving og halvsoving, satt jeg i dag og tenkte i stedet. Jeg har bestemt meg for å endre alle titler på blogginnleggene mine til sitater fra sanger, personer osv. som passer til situasjonen, dagen eller humøret mitt, og det av den enkle grunn at jeg virkelig ikke har fantasi nok til å finne noe passende selv.

Uansett, under denne nokså uvanlige bussreisen begynte jeg å tenke på ting. Ting som jeg aldri skal gjøre igjen. Jeg skal aldri leve bevisst etter mitt eget bedragerske motto igjen: “Kjærlighet skal kjærlighet fordrive.” Det funker rett og slett ikke når jeg prøver, og jeg blir etter en stund tydeligvis slengt tilbake til der jeg startet. Det er nemlig virkelig ikke måten å komme over noen på, selv om det virker i øyeblikket og kjærligheten, eller rettere sagt forelskelsen, føles ekte der og da. Når jeg ser tilbake på ting nå virker jeg bare falsk og full av løgn, selv om jeg allikevel ikke følte det sånn da. Du tar poenget. Eller..?

I dag har vi hatt scenekamp på teaterkurset, noe jeg kan få bruk for å lære siden jeg på en eller annen måte klarte å slå opp leppa til min kjære motspiller Elwin. Til gjengjeld klarte han å skade albuen min (eller så gjorde jeg det kanskje selv på en eller annen måte) så vi begge ble noe blodige, men hans tilfelle så ganske mange hakk verre ut enn mitt. Uansett tror jeg at jeg må invistere litt tid i selvforsvar eller en slags kampsport ettersom jeg kom i skade for å hilse på vår kjære, mørke, store, black- og deathmetalfan og noe truende klassekamerat Frode ved å si “Yo!” da jeg passerte han i klasserommet. Det resulterte i at han tok tak i t-skjorta mi og holdt meg fast en liten stund og ba meg gjenta det jeg sa. Jeg fikk vridd meg ut av det etter at han kom med et par trusler, og jeg har ikke sett han siden.

Nå skal jeg snart se resten av The Rocker, som er filmen jeg ikke rakk å se ferdig på flyet. Utrolig morsom film! Det jeg så av den iallfall. Teddy Geiger, som spiller Curtis, har bursdag samme dag som meg også har jeg funnet ut. Er ikke det kult (ikke kukt, som jeg klarer å skrive litt for ofte), så vet ikke jeg!

Is it usual to sleep with your shoes on in Canada, too?

Jeg skal se Borat veldig snart! Aaron fikk Yasmin og meg til å gå og si Borat-ting hele tiden i ferien, og nå snakket klassen min tilfeldigvis om samme filmen.

Don’t you have cats in Canada?

Siden søndag har jeg sovet i omtrent 12 timer bare. Jeg er med andre ord rimelig trøtt for øyeblikket. I går kveld kom hjem igjen. Det var deilig på én måte, men veldig rart, stressende, sjokkerende og trist.

Etter ferien har jeg fått et “nytt” syn på moral. Moralen til folka som var på ferie i Karibien var for det meste “Det som skjer i Karibien, forblir i Karibien”. Det var i det hele tatt et stort drama med en fyr som kysset ei jente som hadde kjæreste, og så begynte begge å gråte da han hadde jugd om alderen og at han også hadde kjæreste. Selv opplevde jeg et par forsøk på kyssing og klåing, men siden jeg får dårlig samvittighet av ingenting (altså, jeg er forelska, og da tåler jeg ikke å være nær andre gutter uten å føle meg helt jævlig) skjedde det ikke noe mer.

Etter et avbrutt forsøk på å skrive et fornuftig blogginnlegg (brannalarmen gikk, enten en idiotisk øvelse eller en idiot som bestemte seg for å tukle med brannalarmen i fritimen min), gidder jeg ikke mer.

Oro jaska beana

I følge min kjære stefetter er jeg hun som synger “Oro jaska beana”. Ser dere likheten?

Jau! Mye har skjedd siden sist, og jeg klarer aldri i verden å skrive om alt på den tiden jeg har igjen her på internett. Yasmin og jeg har blitt kjent med en rekke nye folk, og gjett hvor alle kommer fra, jo, det er Canada. Snakker om sola, så sier jammen meg hun som sitter ved siden av meg Canada i samme sekund som jeg skriver det. Tro det eller ei, alle vi har møtt fra Canada er noen virkelige kjernekarer. De er skikkelig koselige hele sulamitten.

Jeg snakker utrolig mye engelsk her. Det har kommet til det punktet at jeg har begynt å drømme på engelsk til og med! Og mens jeg er inne på engelsk kan jeg fortelle en liten morsom historie som hendte meg her om dagen. Det hadde seg nemlig slik at en homofil mann, som var som snytt ut av nesa på engelsklæreren min, tok tak i skuldra mi mens jeg satt sammen med en haug med canadiere som tydeligvis hadde drukket ganske mye og sunget ganske høyt natten før, for denne mannen og kjæresten hans hadde hatt problemer med å sove. Og dette kom da denne mannen og sa til MEG som hadde sittet med de koselige canadierne i rundt ti minutter.

Over and over and under my skin

Etter å ha roet meg ned et par hakk for øyeblikket fant jeg ut at jeg glemte å legge til ingen mygg i listen min over ting som jeg kommer til å savne fra Norge. Venstre beinet mitt er hovent over hele. Jeg har rundt 8 myggstikk, og det er ikke sånne man får i Norge. Neida, først blir de store og så bittesmå og så gigantiske igjen. Fantastisk…

I am swallowed by the guilt of this

Jeg hater å ha dårlig samvittighet! Det er litt dumt, for jeg får det konstant fordi jeg får dårlig samvittighet av ingenting. Da jeg var liten var jeg enda verre enn nå. Bare jeg så noen stjele noe på film, fikk JEG dårlig samvittighet.

Akkurat nå er det mildt sagt helt jævlig. Jeg har bare lyst til å legge meg ned og ikke tenke i det hele tatt, og det verste er at jeg vet jeg ikke har gjort noe. Jeg forteller meg selv at det ikke er noe å bry seg om, for det er virkelig ikke det, men da føler jeg meg bare schizofren (-.-) fordi en annen del av meg dreper meg innvendig med samvittigheten. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn. Til tider er det ganske bra å ha samvittighet, men det kunne godt roet seg ned et par hakk for jeg får plutselig ikke lyst til å gjøre noen ting, bare sitte og stenge alt ute. Jeg er sikkert gal eller noe.

Det aller verste er at jeg ikke vet om noe som hjelper, og at dette kommer til å plage meg i lengre tider. Jeg regner iallfall med å tenke på det konstant i hele dag. Flott…

Summer was painted on her skin

I dag har Yasmin og jeg vært i Sosua for å dra til frisøren. Hun skulle ta permanent, jeg extensions. Hun endte opp med krøller som varte i en uke, jeg med gult hår og noe som minner utrolig mye om en hårsveis tatt rett ut fra en magical girl-anime. (Frisørene snakket ikke engelsk for å si det sånn.) Jeg tuller ikke. I tillegg gjorde det sykt vondt da hun flettet håret som hun sydde i.

Hos frisøren møtte vi Nadia, ei utrolig søt, lita jente som prøvde å kommunisere med meg på fransk. Da jeg sa at jeg skjønte litt fransk var hun ikke til å stoppe. Hun innledet med “Ca va bien?”, noe jeg for så vidt skjonte, men etter de vanlige innledningsfrasene forstod jeg bare småord innimellom som “papa”, “la plage” og “quatre ans”.

Akkurat nå gleder jeg meg til å komme tilbake til hotellet og få fikset haaret mitt selv. (Forhåpentligvis til det bedre om mulig.) Jeg er redd for at jeg ikke kan ha sideskill lenger siden frisøren festet extensions der eller veldig i nærheten.

Etter to dager med regn er jeg klar for første dag på stranda for å sole meg ordentlig. Peace out!

I’ve seen so much I’m blind again

Herregud, så mye som har skjedd! Jeg får bare beklage mangelen på norske bokstaver, for jeg sitter på internett-kafeen på hotellet fordi det regner heftig ute. Jeg fikser det når jeg kommer hjem tenker jeg. (Fikset!)

Uansett, jeg har sett min aller første kakkerlakk i live-versjon, og det på et sted jeg helst vil slippe å se den igjen, nemlig på rommet til Yasmin og meg. Den var utrolig, utrolig ekkel! Vi skulle egentlig kose oss videre med å være opprørske ungdommer, men det fikk vente. Thore og hotellmannen reddet oss, Thore med mitt plastikksverd og hotellmannen med insektspray, og da tror jeg neppe at jeg trenger å fortelle om hvem av dem som tok knekken på udyret.

I går regnet det, så da tok Yasmin og jeg oss et par turer til de lokale shoppingsentrene, og jeg tuller ikke når jeg sier at absolutt alle de mannlige innfødte stoppet oss og flørtet med oss. Om vi sa vi hadde kjærester sa de at det gjorde ingenting, og han ene kysset meg på handa da vi skulle gå. På tross av den intense og unødvendige flørtingen var de fleste faktisk råkule. De var nesten som sånne mørkhudede amerikanere som man ser på filmer.

Jeg har kjøpt ting herfra til mine kjæreste. Det skumle er at nesten alt jeg ser på lyser Alice lang vei.

Ellers har jeg det bra, og det er varmt her selv om det regner og jeg ikke kan sole meg ennå. Men nå er det bare 2 minutter igjen av internettiden min, så jeg stikker!

London

Da var jeg i London, og jeg er utslitt etter å bare ha sovet to og en halv time i natt. Jeg har kjøpt meg nye briller i dag, og et par hjerteformede solbriller. De er ganske så freshe, bare så det er sagt!
Jeg får slenge opp noen bilder herfra senere, men nå skal jeg starks hoppe til køys fordi jeg må opp før solen står opp i morgen også for å rekke flyet videre til Den Dominikanske Republikk. Det blir en ekstremt lang flytur! Ønsk meg lykke til!